Innrømmelse én

Jeg er mørkredd,

men det er ikke mørket jeg er redd.
Det jeg er redd er det som er i det.
Det og miste kontroll over sansene,
syn - jeg ser ingenting.
Og på grunn av det,
tar hørselen og følelser overhånd.
Jeg innbiller meg ting,
jeg ser, hører og føler ting som ikke er der.

Følgesvenn

Finnes det noe bedre enn den ubetingede kjærligheten til en valp? 

The Order of the Phoenix

Jeg digger hvordan Sarabeste og jeg aldri går lei Harry Potter-filmene og kan se de om og om igjen og kunne sitere filmene i kor og bare ha det kjempebra sammen.

"When real muggles camp, they cook on fires outdoors, I've seen them at it!"

Jeg ligger i sengen. Sprer den korte kroppen utover en dobbeltseng og er tullet inn i en dobbeldyne, samtidig som jeg bruker to kjempestore puter til å ligge på. Jeg føler meg skikkelig som prinsessen på erta her jeg ligger. På datamaskinen foran meg har jeg latt meg distrahere av noe så tullete som blogg, mens den spiller fine toner fra klassisk radiokanal på Spotify. Nå skal jeg drømme meg videre i den fantastiske verdenen i boken min, mens jeg misunner livet til Harry Potter, siden jeg enda ikke har fått mitt brev for å studere på Hogwarts.

So many thoughts

Hvorfor skal det være så himla vanskelig å være fornøyd? Livet mitt er bra. Jeg har en fantastisk samboer, jeg er omringet av folk som bryr seg om meg, jeg har alt jeg kunne ønske meg og mer, men fortsatt er jeg deprimert. Jeg tror jeg er redd for å være lykkelig. Og jeg har bare meg selv og mine tanker å takke. Jeg er en selvdestruktiv jævel.

Run your mouth when I'm not around

Cut out all the ropes and let me fall